Tromsdalens Ungdoms- og Idrettslag, er ikke som COOP sier ”litt mitt og ditt”, men ”mye ditt og mye mitt”. TUIL er – en institusjon, eller som man sier i idrettens verden. En levende legende. I alle fall i Dalen. Med et innhold i navnet som gir store tanker og visjoner. Ungdom og idrett. Den evige energikilden. For ikke si opphavet til ungdomskilden.

TUIL skaper aktivitet, stolthet og tilhørighet. TUIL ramla ned i ei spesiell krukka – tidlig. La oss kalle denne krukka for TUIL- og Tromsdalsgenet. Ei krukke som var full av samhørighet, samfunnsansvar, moro, toleranse, idrett og lek, samt god empati i å pakke dette inn i tilstelninger og arrangementer for å oppnå harmoni i fellesskapet i Dalen. Disse ingredienser som skapte TUIL genet, ble kreativt og omsorgsfullt satt sammen av personer som virkelig brente for at Tromsdalen og dermed også TUIL, skulle bli – og være et sted med gode og sunne interesser. Det ligger mitt TUIL.

Som du ser, så likestiller æ TUIL og Tromsdalen. TUIL er Tromsdalen – og Tromsdalen er TUIL. For meg – og ganske sikkert for deg også. Bare kjenn etter. Uten TUILs enorme samfunnsansvar – over mange år, så har Tromsdalen vært en fattig bydel. Sikkert ikke i kroner og øre, men på kultur, dugnadsånd og gode interesser. Og det TUIL du og æ er stolt over ble skapt i Tromsdalen - av Tromsdalinger for mange år siden.

For mange er TUIL forbundet med fotball. Et lag som har reserverte sitteplasser i heisen mellom 1. og 2. divisjonen. Et lag som stundom spiller glimrende fotball, men som like ofte, ja antagelig oftere, spiller en fotball som ikke er like glimrende, og som dermed resulterer i topp kompetanse i opp- og nedrykk øvelsen. Men det forteller ikke den hele sannhet. For TUIL er så mye, mye mer enn bare ungdom og fotball/idrett. TUIL er betydelig bredere sammensatt. TUIL har en hel hær av eldre engasjerte, ja nesten TUIL-religiøse omdømmeskapere. Personer som over år har gitt det meste av sin fritid til TUIL - og dermed til ungdom i alle aldre.

Denne hærskare av godt voksne kvinner og menn er evighetsmaskinen til det meste av tiltak som gjøres - og ble gjort av TUIL. De bygde Gamle Bellevue – stort sett på dugnad, og som dermed skapte den arena der Tromsdalsgenet ble utviklet. Der Dalinger kunne møttes og bli kjent med hverandre, og bli smittet av entusiasmen til de som tidligere var blitt smittet – og av de som før dem igjen var blitt smittet - og så videre og så videre. Æ tror gjerne på de som sier at en uhelbredelige variant av ”kyssesyken” ble oppfunnet på Bellevue, og at sammenkomster der var en evig spleisemaskin. I alle fall ble latterkrampen skapt på Bellevue. Ikke bare for Tromsdalinger, men for hele landet. Oluf ble født på Bellevue. Da hete forresten TUIL – U.L. Freidig og TIF.

Bellevue var også et genitrekk i økonomisk forstand. Ikke bare var stedet et klekkeri for oppbygging av menneskelig kapital og kultur, men også i form av kroner og øre. Det sammenbundet med en sparsommelighet, gjorde - og gjør fortsatt, at TUIL, er et lag som ikke lever på kaviar og champagne. Noe som heisføreren i heisen mellom 1. og 2. divisjonen kan bekrefte. Han får aldri tips.

Æ ble Tromsdaling i 1965, og tok overgang til TUIL året etter. En beslutning som på mange måter ble en sjelsettende sak. Og i betydelig mindre grad en fotballutviklende sak. For meg ble menneskene i laget det viktigste. I TUIL var det – som ellers i samfunnet, et stort spenn av ulike spennende mennesketyper der alle var med på å bidra til at TUIL ble et lag fylt med sosial omsorg og humor.

Det krevde toleranse. For vi mennesker er ulike, det kreves at vi behandles ulikt. Da er det gode muligheter for at behandlingen blir oppfattet som likt. Og med Arthur A på laget var det små odds for at vi skjønte at vi egentlig var i TUIL for å spille fotball. Vi ble nok etter hvert mest opptatt av gleden i å være i vrimleområdet mellom humor og fotball. Nå hører æ protester i fleng fra de som tok fotballen noe mer alvorlig, men innerst inne tror æ at de – når de kikker seg over skuldra, er enig i at i mitt TUIL, var samhørighet og gleden av fellesskapet det viktigste med fotballen.

Tromsdalen og TUIL har alltid vært preget av sterke personligheter. Personligheter som hadde gode livsverdier. Alkohol var for eksempel ikke et tema. Vi greide faktisk å ha moro uten at kong Alkohol var med. Ja, æ tror faktisk at vi hadde det mer moro enn noen andre lag. Det kom selvfølgelig av at Arthur var en evighetsmaskin i å holde humoren som et immunforsvar mot tendenser til negative tanker. Som for eksempel redselen i å bli overtrent. Men også fordi godt humør har en uimotståelig smitteeffekt. God humor skaper ennå mer humor, og i den divisjonen var vi uslåelig. Der vant vi alltid. Vi var en evig vinner i humordivisjonen. Ja, vi var nok i en egen divisjon i så måte.

Men mitt TUIL var mye, mye mer enn bare fotball. TUIL var hjertet i Tromsdalen. En klubb som holdt Tromsdalen i gang med all verdens aktiviteter. Og det meste ble finansiert av festene med innlagt lørdagsbingo på Bellevue. Lørdag etter lørdag. Vaktene var fordelt på oss alle. Eller vakt er ikke rette ordet. Vi hadde det skikkelig moro. Å ordne til fest for bygdas TUIL-glade mennesker var ikke en vakt, men en opplevelse. Her ble vi kjent med ”hele” Tromsdalen. Og å sitte oppe på scenen og lese opp bingotall på en lørdagskveld, høres selvfølgelig i dag ut som en gjennomkjedelig sak, men ennå minnes æ med glede rutinen i å plukke frem kula med nummer og si høyt: ”Tallet er 28 – tjueåtte”, og merke seg spenningen stige etter hvert som flere og flere satt og ventet på at det siste forløsende tallet skulle komme. Og når Bingo ble ropt ut, så hørte man et stønn som om halve Tromsdalen trakk sitt siste sukk, og at telefon fra Indremisjonens Begravelsesbyrå var rett rundt hjørnet.

Dugnadsånden var stor i Dalen. Og den gikk ofte i arv fra mor til datter, far til sønn. Det var mange i Dalen som burde ha TUIL og Bellevue som slektsnavn. Æ skal ikke nevne navn for det var så mange – og da er det lett å glemme noen. Men til dere der ute. Ikke glem at TUIL og Tromsdalen – Bygda i Byen, er et resultat av de som bygde Bellevue, og alle de som fikk sin dugnadsånd og sosiale oppdragelse der.

Æ har selv hat en beskjeden rolle i TUIL, men har – i likhet med mange andre, stundom deltatt i TUIL familien. Æ ser derfor med glede at mange av de som i dag tar tak i TUIL, er personer som er vokst opp i TUIL. Det skaper tro på at den kultur og miljø som ligger i Tromsdalsgenet - og i TUILgenet, fortsatt vil være der. Til glede for hele Tromsdalen. Og du som leter etter ungdomskilden. Stikk innom TUIL og du vil garantert finne deg en god energikilde.