Det var en av spillerne – Alf Konrad Wilhelmsen – som tok initiativ til feiringen av laget som for 30 år siden rykket opp i førstedivisjon – og med det norsk toppfotball.

– Det var egentlig helt tilfeldig. Jan Kåre Larsen, Roger Ness og jeg møttes til lunsj, og mens vi snakket gikk det opp for oss at det var 30 år siden vi rykket opp, sier Wilhelmsen.

– Vi har ikke forandret oss

Det ble sendt ut invitasjoner til spillere, trenere og annet støttepersonell og tidligere i november var 30 personer samlet på TUIL Arena. De startet i garderoben hvor styreleder i TUIL AS Morten Lind-Olsen ønsket velkommen og tidligere TUIL-trener Per-Mathias Høgmo fikk ta ut laget som han gjorde for 30 år siden.

– Det klarte han med stil. Vi konkluderte fort med at vi ikke har forandret oss, vi ser ut som vi gjorde for 30 år siden, ler Wilhelmsen.

Kvelden fortsatte på Tromsø lodge og camping, hvor det ble mimret, talt og overbrakt hilsener fra motspillere.

– Det var en helt utrolig fin kveld, og vi alle kjente på takknemlighet for det vi fikk være med på.

Venner for livet

Vi spoler tilbake til 1991. Laget har akkurat rykket opp i 1. divisjon og det er klart for en hard debutsesong på et høyere nivå enn klubben noensinne hadde spilt på før.

– For TUIL var opprykket grensesprengende. Alle de andre nordnorske lagene hadde rykket ned, og vi beit oss fast og spilte seks år på det nivået, forteller Wilhelmsen.

Selv om den sportslige suksessen selvfølgelig smakte gull, er det noe helt annet Wilhelmsen sitter igjen med etter 30 år.

– Det er kameratskapet som oppsto gjennom treninger, kamper, garderober og reiser. Det er jo derfor det er så artig å treffes igjen. Vi knyttet sterke bånd, både til hverandre og til idretten. Vi opplevde å høre til et sted.

Drømmen om toppfotball

Debutsesongen vil alltid være spesiell, og for mange av spillerne var det en drøm som endelig gikk i oppfyllelse. Hovedstammen av laget besto av unge fra Tromsdalen som hadde spilt sammen siden de var 10-12 år

– Vi hadde en drøm helt fra vi var i tenårene. Drømmen om å komme opp og spille fotball mot de store guttene i landet. Den sesongen kom vi dit, og da kunne vi ta hverandre i handa og si: «Nå er vi der», forteller Roger Ness.

Fra sesongen husker han best den aller første kampen, selv om de tapte den.

– Det var på hjemmebane mot Fredrikstad og hele settingen var fantastisk. TV var på plass, været var nydelig og hele Tromsdalen var i bevegelse, sier Ness.

Talenter fra Dalen og Nord-Norge

I tillegg hentet de inn aktuelle spillere, enten fra nabobygdene og øyene, eller studenter fra andre byer i Nord-Norge.

En av dem var Rune Skarsfjord, som kom fra Narvik til Tromsø for å studere.

– TUIL-miljøet tok godt imot meg, og med Alf-Konrad i garderoben var det ikke noe problem å bli inkludert, ler Rune Skarsfjord. Han karakteriserer årene i TUIL som noen av de beste i livet.

– Det var noen utrolig viktige år, og alt jeg kan om fotball, lærte jeg i TUIL, sier Skarsfjord som senere spilte i eliteserien og har trent en rekke norske toppklubber. I dag jobber han i Norsk Toppfotball.

– Opprykket var historisk for TUIL, og det var stort for mange av de innfødte «dalingene». Jeg var overrasket over knivingen mellom TIL og TUIL var så sterk, og det betydde mye for identiteten at TUIL vant. Det var gøy å være en del av det, og se hvor mye det betød.

Gode verdier

Under reunionsfesten kom også Per Arnold Dyrkoren som var formann i fotball og en av lederne i klubben i flere år.

– I tillegg til en talentfull ungdomsgruppe av spillere fikk vi mulighet til å bruke Skarphallen på vinteren. Det betød at spillerne hadde fått trent og spilt fotball før sesongstart. Vi hadde også dyktige trenere og et solid støtteapparat som sørget for at vi hadde økonomi til å drive.

Dyrkoren mener at kontinuiteten i klubben er en av de sterkeste faktorene bak suksessen.

- Dette er et sterkt kulturtrekk i TUIL og en av våre verdier. TUIL er en liten nasjonal klubb, en middels stor nordnorsk klubb, men en stor klubb i Tromsdalen, som prioriterer verdier.

TUILs framtid

Når Wilhelmsen tenker tilbake på alle treningene, kampene, timer og dager han har lagt inn i fotballen, så kommer også spørsmålet: «Var det verdt det?».

– Det kostet mye tid og krefter, men svaret mitt har bestandig vært «ja». Jo lengre tid det går, jo tydeligere blir ja-et mitt.

– Hva er forskjellen på TUIL i dag og for 30 år siden?

– Rent sportslig har vi vært på nest øverst og tredje øverste siden vi rykket opp for 30 år siden. I dag ligger alt til rette for suksess med stadion, ny hall og garderober. Det er helt andre rammevilkår som dagens spillere vokser opp under. Det er også viktig å forstå hvor privilegert de er i dag. Når det er sagt, så var vi mye bedre enn dagens spillere, humrer Wilhelmsen.

Alle er enig om at alle forutsetningene ligger til rette for et sterkt TUIL, også i framtida.

– Vi skal fortsette å bygge og utvikle klubben slik at vi er å regne med i norsk toppfotball.