18 oktober 2003 startet det som skulle bli en fantastisk karriere for en 19 år gammel keeper. A-lagsdebuten borte mot RBK 2 i siste serierunde var en flott opplevelse. - Jeg husker kampen. Vi vant greit (5-0) og jeg husker jeg tenkte at det var greit at opprykket var sikret, mimrer Sørensen. 

Eirik er innom på brakka for å bekrefte at fotballpensjonismen har tatt over. Det mimres om tidligere kamper og gode opplevelser. Roger Ness forteller historier på sedvanlig vis om hvordan det er å takle en overgang.

Eirik i aksjon borte mot FIL 2016

Udramatisk avgjørelse

- Dette er en helt udramatisk avgjørelse. Jeg har jo kun tatt ett og ett år de siste sesongene og selv om det ikke er hverken enkelt å henge opp hanskene, eller godt nå i ettertid når avgjørelsen er tatt så er det nok riktig avgjørelse for meg. Det handler mye om prioriteringer og jeg har hatt mange fantastiske år i TUIL, forteller keeperen.

I 2000 kom Eirik fra Skarp som guttespiller, 16 år gammel. A-lagsdebuten kom som nevnt i 2003 og hans siste kamp ble bortekampen mot Harstad IL i nest siste serierunde 15 oktober 2016. Nesten nøyaktig 13 år etter debuten. - Det var en av mine beste kamper i TUIL og det var veldig godt å avslutte med seier, reint bur og ikke minst med et opprykk.

Det var Eiriks femte opprykk som TUIL-keeper. Han ender på 253 kamper i serie og cup og er med det den som har flest kamper siden Thomas Heide. - Æsj jeg burde fortsatt til jeg nådde 300, skyter han inn når vi snakker antall kamper.

Kapteinen: vi mister en leder

Kaptein Mohammed Ahamed er forståelsesfull men samtidig veldig klar på avgjørelsen. - Det er selvfølgelig veldig trist at en spiller man har spilt med i 7-8 år ikke blir med videre, men alle forstår hvorfor det ikke lar seg gjøre å satse lengre. Vi mister ikke bare en god fotballspiller og kompis, men en fantastisk bidragsyter i miljøet og en lederfigur i gruppa, uttaler han.

Mange gode minner

Når Eirik ser tilbake på tida si i TUIL er det MANGE minner og gode opplevelser. Det som kanskje sitter sterkest i hodet er nok kampen mot Strømsgodset i cupen 2014 (seier 4-2 etter ekstraomganger). - Det var en enorm kamp. Herlig stemning og en god opplevelse. Men jeg har mange gode minner. Fellesskapet, samholdet, garderoben, gruppa med spillere. Det er mange ting jeg har vært en del av som jeg nå vil savne, forteller han med sitt lure smil om munnen.

Han fortsetter; - Det å dra på trening/kamp har alltid vært noe jeg har gledet meg til. Det har aldri vært et pæs eller en belastning, kun noe positivt. Det på tross av at man faktisk offrer mye av det sosiale livet og familielivet når man spiller fotball. Jeg har jo tross alt satsa siden jeg var 16 år.

Nå kommer jeg til å bli nervøs

På spørsmål om hva han vil savne mest er han kontant i svaret. - Jeg kommer til å savne garderoben og kompisene på laget mest. Og den pirrende følelsen før kamp. Det er lenge siden jeg ble nervøs før en kamp men pirringen har alltid vært der.

Selv om fotballpensjonisttilværelsen nå tar han, har Eirik ingen planer om å slutte å være på TUIL Arena. - Jeg får prøve å skaffe meg fast plass sammen med gamlegutta på bakerste rad. Jeg tipper jeg kommer til å være mer nervøs nå når det er kamp enn når jeg selv skulle spille. 

Troen på 2017-sesongen

- Jeg tror det blir en spennende sesong med TUIL øyne. Det handler nå om å stabilisere seg den neste sesongen. For å gjøre det må laget, som vi gjorde i fjor, finne flyten og klare å bikke marginene på sin side.

Han tror det kommer til å gå helt fint med keeperseituasjonen selv om han ikke skal være spiller neste sesong. - TUIL har 2 gode unge keepere på gang så det kommer til å gå bra. Så får vi se om jeg får en liten rolle rundt keeperne i TUIL. Vi ser litt på muligheten for det.

Vi takker Eirik for mange fine år, gode kamper, smultringer og kommentarer med snert i!