Tor-Arne spilte for TUIL sitt A-lag i 2 sesonger, og satte dype spor hos alle som var en del klubben i denne perioden. Han var en viktig person i TUIL sitt historiske lag som løftet klubben opp til nivå 2 i norsk fotball for første gang i 1990. Med sin 100 %-innstilling på og utenfor banen, sitt gode humør og gode holdninger bidro han til å løfte ei ung, utviklingsorientert og humørfylt spillergruppe til et nytt sportslig nivå.

Tor-Arne spilte også flere kamper for TUIL i 1. divisjon i 1991, og har dermed spilt i alle divisjoner unntatt eliteserien. Han rakk også å pådra seg kallenavnet «Texas», som i TUIL-sammenheng fortsatt er synonymt med Tor-Arne.

I beste TUIL-ånd kan det være på sin plass å beskrive Tor-Arne gjennom ei lita historie. I forkant av 1990-sesongen tok trenerduoen Per-Mathias Høgmo og Sturla Solhaug laget med seg på 2 ukers treningsleir i Varna (Bulgaria). Etter ei hard treningsuke var det satt av tid til sosial aktivitet på hotellet. Litt utpå kvelden ble noen oppmerksom på at Tor-Arne ikke var tilstede i rommet. Spillergruppa ble litt skjerpet og tenkte at en ny spiller med oppvekst på Lenangsøyra og begrensa språkferdigheter fort kunne havne på avveie i utlandet. Spillerne satte dermed i gang en liten «leteaksjon». I løpet av relativt kort tid var Tor-Arne lokalisert; i baren i toppetasjen på hotellet. Her var han midtpunktet i ei forsamling med lokale gjesta og kommuniserte på karakteristisk Lenangsøyradialekt med innslag av utenlandske ord. Beviset på at Tor-Arne hadde et lunt vesen med godt humør og «global» appell.

Våre tanker går til Tor-Arnes nærmeste.

Takk førr kampen, Tor-Arne!